And action!

Forrige mandag ringte en fransk venninne og lurte på om hun kunne gi nummeret mitt til en bekjent. Vedkommende jobbet med å rekruttere folk til casting samme dag for en amerikansk TV serie. 

Jeg fikk vite at man kunne tjene en okey sum penger på et par dagers arbeid, hvor man skulle møte opp,  og det var det. 

Jeg hadde i dagene før tenkt at det kunne være på tide å jobbe litt igjen, ikke hadde jeg planlagt noe spesielt den dagen heller. Etter en rask dusj tok jeg med meg min tyske yogavenninne og la i vei til byen. 

På veien dukker spørsmålene opp. Hva er egentlig en casting, hva kreves, hvordan serie er egentlig dette etc. 

 

Vel på plass møter vi en stor gruppe mennesker utenfor lokalet, folk ønsker å få med seg det som skjer og kanskje få et lite filmoppdrag. 

Inne er det for det meste representanter fra deres marokkanske samarbeidspartnere, europeere og rad på rad med kostymer. Etter å ha introdusert oss blir vi nesten umiddelbart sendt til settet på flyplassen for å spille i en slags dobbelrolle. De ombestemmer seg imidlertid og det blir bestemt at jeg skal være FBI statist. ( haha ). Vi forsøker å finne et passende antrekk noe som ender i aldeles for små olabukser ( ikke den strechy typen ) og en for stor sort skjorte som igjen skulle dyttes oppi buksa. Med den naive tanken om at dette kommer til å være fort gjort sier jeg at kostymet er OK og reiser hjem, med beskjed om å møte opp igjen 0500 neste morgen. 

Vel fremme på base campen på flyplassen i Essaouira til avtalt tid er det i grunn ganske kaotisk og folksomt i mørket. Campen besto hovedsakelig av trailere og forskjellige store telt. Vi fikk raskt beskjed om å gå inn i det som viste seg å være frokostteltet. Her var det fullpakket av europeere og marokkanere i alle aldre. Enkel servering og mye prat. Her traff jeg igjen andre expater jeg såvidt har truffet tidligere. 

Det var stor mangel på informasjon men vi fant til slutt veien videre til kostyme og makeup. På et tidspunkt befinner jeg meg i samme gruppe som de som skulle spille lokale folk fra Jemen ( flesteparten av scenene som skulle spilles inn på dette settet foregikk i Jemen. Her var det blant annet en innmari entusiastisk eldre herremann uten tenner. 

Vi blir til slutt ledet videre, det er fortsatt mørkt og vi får beskjed om å stille oss opp på rad å rekke for å gå igjennom en slags sikkerhetskontroll i en liten bygning. Flyplassen er aktiv og fokuset på sikkerhet stort. Vi måtte også levere fra oss passet for å få et slags kort som senere skulle byttes inn i våpen ( uladet/falske ) for de som skulle ha det. I denne køen begynner fantasien å løpe løpsk i 2-3 sekunder og man begynner å lure på om det hele er en slags organisert massekidnapping. Livet blir ikke kjedelig med en livlig fantasi. 

Vel igjennom sikkerhetskontrollen blir de som skal ha props utdelt det. Her var det både marines, US Navy, FBI og secret service. Med skuddsikker vest, hylster og Glock følte man seg raskt mye mer bøs i det ellers grelle kostymet. Det var i grunn ikke så vanskelig å komme i karakter. 

Frem til 1900 om kvelden holdt vi til på et avsperret området på flyplassen. Her var det et stort krigsfly, tanks, filmkamera, utstyr etc. Vi gikk gjentatte ganger inn og ut av flyet, spilte inn scener på flyet. Igjen og igjen og igjen. And action, thats a cut.. 

Med min nyoppdagede og veldig seriøse FBI tilnærming ble jeg ofte værende i nærheten av hovedpersonene ( dette ble brått litt artig når det dukket opp kjente, om enn noe avdankede fjes ). 

Timene gikk og sola brant oss i nakken. Matpausene var også en historie for seg selv. Energien hos folk begynte å dale utover dagen og mange var slitne. 

 

Dagen etter begynte vi noen timer senere, det var mye færre statister denne dagen og buksa hadde mystisk nok viet seg ut et hakk. Mat opplegget var betydelig oppgradert og folk var i godt humør. 

Denne dagen var det enda fler militære kjøretøy og vi spilte inn scener med det som skulle være den Jemenske hæren. Lurer på hva de som faktisk landet på flyplassen tenkte om dette. 

 

Etter to dager på sett var det over for min del. De reiste videre til Agadir to dager senere og når de ringte meg kvelden før svarte jeg ikke. Nok "skuespill" for denne gang. Dersom Game Of Thrones f.eks skulle dukke opp her er jeg nok klar for å dra på casting igjen.

Serien har nylig begynt å spilles inn og tar hovedsakelig for seg terrorisme og rivaliseringen mellom FBI og CIA. Info kommer når den sendes på TV. 

Telefoner var forbudt på sett så lite bilder denne gang.

 

 

Bedre sent enn aldri.

Nå har det gått en stund siden forrige blogginnlegg.

Kanskje fordi det virket som om det ikke var så mye spennende å skrive om lenger. 

Etter bryllup og India føltes det som om man var i et slags vakuum. Det var ikke lenger noen større happenings å se frem i mot og verden rundt meg var også rolig, bortimot søvnig i forbindelse med ramadan. 

Dager og uker gikk udramatisk forbi. 

Ramadan var forøvrig en interessant opplevelse. Jeg var ikke med på å faste ordentlig, drakk vann ( og spiste frukt og nøtter i smug, dette for det meste av respekt for andre, ikke fordi det var forventet av meg ). Hver kveld etter solnedgang var det festmiddag/frokost og gatene fyltes opp med folk. Søvnigheten var som forduftet. Man setter også ekstra pris på et slikt måltid når man har ventet hele dagen. 

På privaten var jeg spent på hvordan humøret kom til å være. Hangry mennesker kan være litt skummelt. Det gikk imidlertid overraskende bra og man kom seg helskinnet igjennom selv om det begynte å rakne litt mot slutten.

  

Mamma var her noen uker og vi reiste til Rabat for å se på et Eco Dome prosjekt og møte en representant fra firmaet. Veldig interessant. 

Det var også duket for den årlige gnawa festivalen. Dette er en stor festival hvor det skjer mye forskjellig på mange scener. Favoritten var en luftig konsert med Hindi Zahra.

 

Jeg var også 2 uker i Norge noe som var utrolig fint. Der ble det Månefestival med en herlig gjeng, koselig møte med nye søskenbarnet, feiring av pappa sin 60 års bursdag, brygga med tidligere kollegaer og mye mer.  

Heldig er man som har så fine folk å reise hjem til.

 

Når jeg kom tilbake til Essaouira var det 39 grader rundt midnatt og slik fortsatte det noen dager. Hett. Da er det ikke så mye annet å gjøre enn å bade; i sjøen, elver eller hva som helst. 

Har også møtt mange nye spennende mennesker. Var blant annet på expat middag med damene i byen. Her var de fleste eldre enn meg men det spiller som vanlig ingen rolle.  Her var det alt fra feng shui mestere til varmluftsballongflygere. Praten fløt lett og gleder meg til å bli bedre kjent med de.

Jeg har også undervist min første yogatime!!! Det var med skrekkblandet fryd jeg møtte opp 40 minutter for tidlig på en nydelig riad i Sidi Kaouki. Underviste britiske turister ( heldigvis, fransk is a no go fortatt ). Vi kom oss alle helskinnet igjennom og dro derfra med en god følelse ( selv om de flirte under et tappert forsøk på Ohm og åpningsmantra.

Et par dager senere kom mamma og da var det duket for bonus bryllupsgaven vår, bestående av road trip til Nord Marokko. 

Første stopp var Casablanca hvor vi bodde en natt på spahotell. Ille fancy etter vår standard men veldig deilig med yoga og svømmetur på morgenen før turen gikk videre til Chefchaouen, den blå byen. Det var forøvrig over 40 grader på veien og air condition virket ikke. Litt av en tur. 

Nydelig sted i fjellandskap og deilig for sjelen å være omringet av så mye blått. Folkene der var avslappede og vennlige. Det var varmt og godt så folk samlet seg rundt elven for å avkjøle tærne og drikke ferskpresset appelsinjuice. 

Lite visste vi om at det var arrangert Alegria festival dagen etter vi ankom byen. Her var det parade i gatene og mye blide spanjoler. Alle overnattingssteder i byen var fullbooket og det var mye folk i gatene. 

Når vi reiste videre gikk turen innom vakre Akchour. Helt nydelig å bevege seg i så frodig landskap midt i den Nord Afrikanske sommeren. Her gikk vi på tur langs en elv, badet i iskaldt, krystallklart vann og spiste nydelig lunch ved vannet. Marokkanere er gode på å benytte seg av oasene uten at det bygges for mye dill dall som ødelegger for det naturlige. 

Når man kjører rundt i disse nordlige områdene kan man også se enger med cannabisplanter. En paragraf gitt av den tidligere kongen gjør at dette fortsatt er tillatt der. Eksotisk tur. 

Vi tok turen innom middelhavet for en svømmetur, overnattet en natt i Asilah og rundet av turen i deilige Oualidia.

Vel hjemme var det snart klart for den islamske høytiden Eid al-Adha. 

Jeg hadde gledet meg lite til dette da det innebærer at de fleste familier kjøper og slakter sin egen sau. I dagene før er det sauer overalt, i hager og på terrasser. 

Vi tilbragte dagene hos svigerfamilien på landsbygda. Feiringen ble alt i alt en mye mer positiv opplevelse enn forventet tross litt blod og gørr. 

For en litt vaklende vegetarianer var det en intens opplevelse men jeg har respekt for tradisjonen. Alle deler av dyret benyttes og hele familien hjelper til i prosessen. ( med unntak av meg som plutselig hadde blitt veldig flink til å vaske opp ). Skal man først spise kjøtt virker dette som en mer real måte å gjøre det på. 

Det var fint å se samholdet i familien og hvordan tradisjoner læres bort til nye generasjoner.

Før mamma reiste tilbake til Norge for er par dager siden rakk vi blant annet å leke kunstnere med fine Sanne fra Danmark. Hun bor i Essaouira og tilbyr workshops i sitt atelier i medinaen. Tenker søsteren må bli med dit når hun og Erik kommer på besøk neste måned ( jippi ). 

Det ble også en tur til jorda, idémyldring, skissering og papirarbeid. Prosjektet går sakte men sikkert fremover. 

Tenker det var nok for denne gang og satser på at det ikke blir like lenge til neste gang.

 

 

India




















 

Da var jeg tilbake i Essaouira igjen etter 4 intense og fine uker i Mysore, India. 

Her er et lite innblikk i opplevelsen jeg hadde, da det er vanskelig å beskrive alt til fulle. 

Intensiv yogalærer utdanning er ingen spøk og man må virkelig holde tunga rett i munnen for å få med seg alt. Det var imidlertid fantastisk å kunne dedikere all sin tid til yoga, eller yog som det originalt ble kalt. Mesteparten av tiden ble tilbragt barbeint på skolen ( noe som førte til at jeg nesten glemte å ta på skoene når vi først skulle ut en tur ).

Vi hadde 4 forskjellige, dedikerte lærere som underviste oss i asanas, pranayama, anatomi, filosofi med mer. 

Hver morgen begynte med egenpraksis etterfulgt av en kort frokost, deretter teori og så var det tilbake til noe som kunne minne om bootcamp med forberedende øvelser og justeringer. Deretter lunch etterfulgt av anatomi/filosofi før man endte dagen med Pranayama/meditasjon. 

Jeg var i utgangspunktet veldig spent på hvordan kroppen kom til å tåle dette her da det i forbindelse med flytting til nytt land og bryllupsforberedelser ble noe redusert praksis. Jeg kom meg imidlertid mer eller mindre helskinnet igjennom med forstuete fingre og litt vondter her og der. Andre var mindre heldige og måtte droppe egenpraksis mot slutten. Det kan være en utfordring å vite/respektere sine egne grenser. For mange var det nok også uvant med en såpass så streng lærer som vi hadde. Her var det rett på sak, folk ble dratt i ørene i Bhujapidasana og når jeg spurte om hvorfor jeg ikke kunne ta Bakasana etter Utkatasana heller en håndstående var svaret "don't aim for easy ".  Så håndstående ble det. 

Jeg har i utgangspunktet utfordringer med slike autoritære mennesker men vi fikk en overaskende god kontakt og med full tillit lot jeg han tøye hofteleddene til noe som føltes som bristepunktet. Dette var imidlertid i stor kontrast til filosofi læreren sin tilnærming som var at stillingene under ingen omstendighet skal være smertefulle. Her gjelder det nok å pushe seg selv såpass at man har fremgang men ikke så mye at man skader seg selv og får det motsatte av ønsket effekt. 

Uansett sitter jeg igjen med en sterk følelse av at ingenting er umulig med dedikasjon og tålmodighet, noe som ikke bare gjelder yoga men alt her i livet. 

Filosofien appellerer også sterkt til meg og er noe som jeg kommer til å fortsette å studere fremover. Læreren på dette feltet var forøvrig en eldre herremann som simpelthen oste av fred og visdom. En utrolig inspirerende person jeg kunne tenke meg og fotfølge i ukesvis for å ta del i hans kunnskap og gode energi. 

Heldigvis har vi alle muligheten til å nå yog chitta vritti nirodah - å bringe sinnets fluktuerende tilstander til ro, som er selve målet med yoga. Dedikert praksis av Ashtanga yogaens 8 ledd er veien ( for meg ). 

Når søndag og fri kom var man greit sliten men vi kom oss ut på et par utflukter og fikk sett noe av hva Mysore har å by på. Jeg hadde gjort lite research på forhånd men hadde blitt forespeilet at det var en varm, støvete by. Ble positivt overrasket. Hiking opp Chimundi Hill, fuglereservat, templer og marked var noe av det vi fikk tid til. Det var ikke mange turister å se så man følte seg litt eksotisk når man stadig ble spurt om å bli med på gruppebilder/selfies med både unge og gamle. 

I gruppen vår fikk vi god kontakt og det er alltid en fornøyelse å tilbringe tid med likesinnede. Når man er langt hjemmefra er det godt å ha noen å støtte seg på. Og hvor gøy blir det ikke med yoga reunion i alle verdenshjørner. 

 

Tirsdag denne uken var den siste av i alt seks eksamener overstått og de fleste av oss fikk utdelt våre diplomer. 

Jeg gleder meg stort til å kunne videreføre alt jeg har lært. Men dette er med stor ydmykhet da reisen såvidt har begynt og det er så uendelig mye mer å lære. 

 

Holy cow







For knappe 3 uker siden feiret vi bryllup med familie og venner tilstede. De to flotte gjesteinnleggene beskriver feiringene godt. 
For meg og Kamal var det både stressende, gøy og en fantastisk opplevelse. Dette mye fordi vi er så heldige å ha så mange herlige mennesker i våre liv. Jeg er uendelig takknemlig for at så mange tok seg tid til å reise til Marokko for å bli med på dette. 
Noen reiste hjem etter 3 dager mens pappa, kona hans, søsteren min og tre gode venninner ble værende en uke. Utrolig gøy å vise de en del av livet vårt her. Min kjære Hedda ble igjen noen dager ekstra så vi hadde tid til gode samtaler, slappe av, gjøre yoga. 
Godt er det at det ble tid til yoga, fordi en uke senere var det tid for avreise til India for meg. 

Det var veldig rart og trist å måtte reise fra mannen og valpen men noen ganger må det litt hjertesorg til for å oppnå det man ønsker. 
Etter en 30 timers reise med minimalt med søvn to netter ankom jeg Mysore i India. 
I dag startet vi, en gruppe på 21 elever fra 7 forskjellige land yogalærer utdanning på Ashtanga yoga Mysore. 
Første praksis og informasjonsmøte er unnagjort. Formen holdt utrolig nok i varmen og jeg, den evige optimisten har trua på at jeg kommer til å klare å gjennomføre dette og ende opp som sertifisert yogalærer om 4 uker. 
Kravene er imidlertid relativt høye og pensum innebærer både asana praksis/teori/ teknikk, undervisning metodologi, yoga anatomi, yoga diett, filosofi, pranayama og meditasjon. 
Ingen tvil om at dette blir en spennende og lærerik måned. Håper dette går bra slik at vi kan tilby yogaklasser til våre fremtidige gjester og andre i Essaouira området. 
Uansett resultat vil jeg reise herfra med ny visdom, nye venner og mest sannsynlig noen kilo mindre. 

I dag reiste noen av oss til kjøpesenteret med rikshaw for å handle noen nødvendigheter. Kjøpesentre er generelt uinteressant men det var gøy å få sett seg litt rundt. På vei tilbake rotet rikshaw sjåføren seg bort så det ble en liten sightseeing tur i nabolaget, noe som gjorde min medstudent greit nervøs. Vi kom oss til slutt trygt frem. 
Så langt er de store fantastiske trærne de har her og kuene som vandrer fritt  rundt i gatene ( inkludert på motorveien ) favorittene. Godt å se hvordan disse dyrene behandles her. 

Størst av alt er kjærligheten.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Elle.

Bryllupet til Maria og Kamal. Dette hadde vi ventet på i et år, siden sist vi var i Marokko.

Invitasjonen hadde vi mottatt for lenge siden og tildels fått oversikt over hvordan det skulle bli.

Jeg var heldig å fikk bli med Maria med til bryllupslokale når hun skulle begynne å gjøre seg klar. Det hele var skikkelig spennende. Jeg hadde ingen aning om hvordan ting foregikk, eller hvordan kulturen til berbere er. Man kan jo si at samer og berbere er nokså like på enkelte måter. Samer er kjent for store bryllupsfeiringer med flere tusen gjester. Dette bryllupet minnet meg litt om et samisk bryllup, men likevel så annerledes. 

Når vi kom dit så ble det en del klemming, det er sånn folk hilser på folk der. Ikke den stive håndhilsenen som vi tar i Norge med et lett håndtrykk, men det er klemming og kyssing og det som hører til. Det artigste er at man vet aldri hvor mange ganger de tar å klemmer før man er ferdig. Jeg er ikke den personen som liker å klemme folk, men utrolig rart hvordan man blir vant til sånt. 



Vi ble fulgt inn på et rom. Dette ble Maria´s påkledningsrom da. Der satt vi to først helt alene og spiste godteri fra påskeegget hennes. Etter en stund kom hennes stylist. Hun begynte å sminke Maria. Inn og ut kom det folk hele tiden. Siden de ikke snakker noe særlig engelsk så blir det vanskelig å kommunisere. Men man får likevel følelsen av at det er folk du har kjent hele livet. De er så hyggelige og gjestfrie. De ordner og styrer. De kom inn med det ene brettet etter det andre, med både te, dadler, småkaker og melk. Jeg må ærlig innrømme at jeg flere ganger i løpet av dagen følte meg skikkelig  dum når jeg ikke ante hva som skjer og hva som skal gjøres. 

Alt var så nytt men så spennende. 

Sminkinga tok sin tid. Når jeg så hvordan hun ble sminket, så fikk jeg litt sjokk. Jeg syntes hun var blitt skikkelig oversminket, dette så man ikke etterpå når hun hadde fått på seg kjolen sin. 

Det var skikkelig varmt den dagen, jeg hadde hvertfall litt problemer med å konsentrere. Jeg følte jeg ikke helt klart å følge med på hva som skjedde, jeg tenkte bare på hvor varmt det var og hvor godt det hadde vært hjemme i Finnmark med minusgrader og litt vind.

Plutselig hadde Maria fått på seg en fin grønn kjole, og hun stylisten hennes begynte å ta på henne glitter og stas. Maria fikk på seg et sølv belte. Så fikk hun på seg smykker. Og til slutt fikk hun krone. Da ble jeg skikkelig rørt. Hun så ut som en prinsesse. Hun var enestående vakker. Jeg fikk nesten tårer i øynene. 

Etter en liten stund ble vi bedd om dra til teltet. Det som var bryllupslokale. Der var det bord og stoler, en sofa som var pyntet, dansegulv og en hel haug med damer. Ikke en eneste mann å se. Kun syngende dj. 


Maria ble leid inn av hylende damer, ført  bort til sofaen å satt seg ned der. Så begynte stylisten hennes å tegne henna tattoveringer på henne. Der satt hun, mens vi helt målløs satt å stirret på henne og hvor fin hun faktisk var. 




Etterhvert så kom Kamal inn også, også han satt seg ned i sofaen demmes. De ble fotografert hele tiden, og jeg kan tenke meg smilet til brudeparet etterhvert hadde satt seg fast og at de va ganske støle i smilemusklene dagen etter. 



Maria skiftet kjole hele tre ganger, like vakker alle gangene. 


 



Damene var ivrige å danse, og dansemovesene til disse damene er så råe man rett og slett blir imponert. Unge som gamle. Og syngende dj sang som bare det. 



Kvelden kom og de begynte å samle inn gavene. Pengegavene ble samlet, og det ble sagt på høyttaler om hvem som ga hvor mye. Så var festen over for damene og barna, og de begynte å klargjøre seg for å dra. Vi tok farvel med å klemme på hverandre.

Festen for mennene begynte. Vi dro tilbake til der vi bodde, og tok en liten gathering der.


 





Andre dagen var det duket for en litt mer avslappende feiring, eller mer europeisk/norsk feiring.

Da slapp vi å reise noen steder, for det var i en av villaene der hvor vi bodde. 



I hagen var det dekket bord, og det var satt opp instrumenter for bandet som skulle spille. 

Folka hadde pynta seg, og var glade og kosa deg.

Gavene var pakket inn.

Sola skinte, og det var herlig temperatur.

 

Denne kvelden var det sjømatbuffé, og som finnmarking så har jeg alltid hatt tilgang til det beste når det kommer til fisk, trodde jeg da. Men fisken der er skikkelig god. Maten må oppleves.


 

Kaker var det også. 



Livebandet sang. 


 

Det ble holdt taler, vi fikk flirt og vi fikk grått. 






Folk danset. 



Litt norske tradisjoner måtte oss til. Klirre i glasset, og få brudeparet til å stå på stoler mens de kysset. Det ble ikke helt som det skulle, da de satt under et tre.

Så heldige vi var som fikk oppleve dette. Dette bryllupet var så mye mer enn det jeg hadde sett for meg, og Maria og Kamal har vært utrolige flinke til å stelle i stand en fest som vi sent vil glemme. Man satt med lykkefølelse fra man ankom til man dro derfra.



Tusen takk for at jeg fikk ta del i det her. 

Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, du, Maria er et av de flotteste menneskene som eksisterer på denne rundingen. Du er fantastisk på alle mulige måter, og det er enda ikke funnet opp fine nok ord for å kunne beskrive deg. 

 







 

Gjesteblogg fra bryllupet


 

Vi var en vinterblek gjeng som ankom Marokko onsdagskveld i påsken. Vi var så heldige at vi skulle få være med å feire bryllupet til Maria og Kamal. Vi ble hentet på flyplassen og transportert 2-3 timer til vi ankom vakre Essaouira Lodge, der vi ble innlosjert i flotte hus. Maria hadde organisert tagine til oss som vi fikk servert i villaen. Nydelig mat! Etter en flaske reisevin eller to tok vi kvelden. Torsdag skulle vi i berber-bryllup. Vi ble hentet på hotell-området og kjørt langt ut i «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», på humpete veier som antagelig satte støtdemperne på prøve. Med noen riper på bilen kom vi trygt frem. Alle damene feiret i et stort telt med høy musikk og dans. Berber-damene dro oss med på en imponerende hoftevrikkende dans. Vi gjorde vårt beste på dansegulvet, med noe stivere hoftebevegelser. Utrolig morsom og hyggelig fest med flotte og inkluderende damer. Vi kommuniserte med smil og slengkyss. Maria var lenge inne på et eget rom hvor hun ble pyntet og kledd opp. Hun ble vist frem i den ene kjolen penere enn den andre, vakre fine bruden. Hun ble flott dekorert med henna på hender og føtter og vi tok antagelig flere tusen bilder av henne sammen med Kamal i sofaen. Etter flere timers dans var vi glupsk sultne og ble servert nydelig mat før vi ble hentet og transportert tilbake til hotellet. Mennene kunne så starte sin egen fest sammen med brudgommen. Vi andre dro rett i hotellbarene som akkurat skulle stenge, heldigvis fikk vi hamstret et par runder. 
Fredag fikk vi til en rundtur til Essaouira med shopping og lunsj. Vel tilbake på hotellet fikk vi den etterlengtede wifi-boksen vi hadde bestilt, ryktene spredde seg fort og vi var snart en stor gjeng samlet på taket rundt wifi´en. Gruppe-wifi er ganske hyggelig!
På kvelden var vi igjen klare for bryllupsfest. Denne gangen i feiret vi i hagen i villaen vår. Det var stemningsfullt med lykter i trærne, god mat, band, rørende taler, simultan-oversettelser, kongolesisk dans og alt som hørte med. Festen varte visst til tidlig morgen, lenge etter at jeg sloknet.. 
Dagen etter så dro vi hjemover etter vårt marokkanske lille eventyr.
Tusen takk til Maria og Anne og alle som organiserte og la til rette for oss. Jeg er glad for å ha truffet venner og familie av Maria og  over å ha fått et lite glimt av hvordan livet ditt kommer til å bli. Det var et flott opphold som vi sitter igjen med masse morsomme minner fra. I´ll be back når dere er etablert med yogaskole og surfekurs. Gleder meg.

-Marianne Wisur 

Marokkanske bryllup










For en uke siden hadde Nicola og Ibrahim sin bryllupsfeiring. Dagen begynte med tradisjonell feiring hjemme hos foreldrene til Ibrahim i Sidi Kaouki. Damene ( inkludert australiere og europeere av begge kjønn ) oppholdt seg i 1 hus mens mannfolka var i et annet. 
Nicola satt pent og pyntelig på en sofa lignende sak, hvor hun fikk henna og folk kunne se hennes vakre kjoler. Det ble servert helstekt kylling og langstekt lam ( ikke himmelrike for vegetarianere, men nå tar jeg noen unntak i slike tilfeller ). 
I et annet rom var det tettpakket med damer som trommet og danset i fargerike klær. Alle sanser ble stimulert. 
Nicola var i utgangspunktet redd for all oppmerksomheten som ville komme men håndterte dette som en helt/ arabisk prinsesse. 
På kvelden var det tid for fest inkl drinker, middag og live musikk på hotellet hvor vi bodde tidligere. Noen av oss, inkludert brudeparet holdt det gående til halv 6 tiden, noe Kamal fikk kjenne på når vi dro på utflukt til et fossefall søndagen. 
Nicola og Ibrahim har nå planer om å flytte til Tyskland for en periode. Blir trist å bryte opp de 4 musketerer. 

Kamal hjelper fortatt til med å pusse opp familiehjemmet og er derfor mye i Ounagha disse dager. Onsdag ble jeg med han dit og ble der et par dager. 
Samme dag hadde en av deres naboer sin bryllupsfeiring og jeg ble invitert. Jeg takket i utgangspunktet nei da jeg hadde utfordringer med magen og det har vært steike varmt denne uka. Når nabo damene kom for å hente moren til Kamal, inkludert vakreste Selma i sin hvite prinsessekjole og de iherdig ba meg om å bli med endret jeg imidlertid mening og ble med de. Ikledd nok et lag klær la vi i vei til bryllup. Denne gangen var det 100% tradisjonelt berberbryllup. Damene danset, trommet og sang i et stort telt. Det tok vel nøyaktig 30 sekunder før en gruppe unge jenter oppdaget meg, også var vi i gang med dansing og selfies. Heldigvis vet jeg å riste på skinka så kom meg igjennom det med æren i behold og uten å få heteslag. 
3-4 timer gikk i lag med en gjeng damer jeg foreløpig ikke kan kommunisere særlig mye med. Mat, te og kaker. 
Bruden kom til slutt i bil med slør og en olivengren på hodet, fulgt av en annen bil full av gaver. Hun ble fulgt til et rom hvor det var tettpakket med damer som trommet og ropte/sang. Jeg fikk såvidt sett henne før jeg måtte evakuere rommet da det var som å stå fremme på rockekonsert. Varmt og trengsel. 
Paret har kun møtt hverandre et par ganger før men har begge hatt muligheten til å si nei til å gifte seg. 
Begynner nå å få litt peiling på hvordan bryllup foregår her og nå får det holde med bryllupsfeiringer inntil det er vår tur om halvannen uke. 

Ellers har jeg nådd det punktet hvor man har litt nedtur etter 2 måneder hjemmefra. Jeg har oppholdt meg lengre perioder i utlandet tidligere og dette skjer alltid i større eller mindre grad. 
Man savner det som er kjent, de man er glad i, den friske luften, pizza og øl hos pappa osv. 
Det er imidlertid interessant hvordan man håndterer dette etter å ha lest yogafilosofi en stund og man lærer noe og vokser på alle opplevelser og følelser. 

Til onsdagen kommer mamma og uken etter kommer resten av gjengen for å bli med å feire oss. Blir ille herlig som de sier i Fredrikstad. 

 

By- og bygdetur




Mandag var jeg og Nicola på roadtrip til Marrakech. Hun var selvsikker sjåfør ( selv om hun er vant til å kjøre på venstre side ). Jeg blir nervøs bare av rundkjøringene her, hvorav noen fungerer som vanlige rundkjøringer mens andre ikke... Uansett, vi kom oss trygt frem til kjøpesentrene som var målet og til flyplassen for å hente venninna til Nicola. 





Vi så oss nødt til å dra til storbyen for å finne kjole til den vestlige delen av våre bryllupsfeiringer. Egentlig var vel ingen av oss særlig gira på å kjøpe kjole og allskens slaskete hippe greier var mye mer fristende. Vi klarte likevel å ende opp med en kjole til hver. Ikke noe storslagent men vi skal nok se relativt sofistikerte ut. Blir ikke overrasket om noen dukker opp mer oppstaset enn meg. Dette gjelder imidlertid ikke for den marokkanske feiringen hvor planen er å se ut som en arabisk prinsesse. ; ) Gleder meg allerede til gruppebildet med Elle i sin samiske kofte og Marie i sin kongolesiske drakt. Skal printes ut og gå rett på veggen. 

Etter shoppingen hadde vi noen timer til overs før flyplassen så ble sittende ute på kafé hvor jeg pådro meg forkjølelse og fortærte et par cappuccino ( tror de har blandet sammen cappuccino og Mocca her da cappuccinoen 90% av tiden kommer med sjokoladesmak ). Vår venninne som bor i byen kom for å slå an en prat. 

På vei tilbake hoppet jeg av i Ounagha hvor familien til Kamal er fra. Han hadde reist dit tidligere på dagen med Martha for å hjelpe moren hans med å pusse opp familiehuset.  Moren hans har bodd lengre tid i Agadir med hennes eldste og yngste sønn så huset har blitt mye overlatt til seg selv. 
På morgenen fikk vi dadler med mandler og kald melk til frokost, dette er visst tradisjon for nygifte. 
Hyggelig å møte svigermor igjen. Søsteren til Kamal med sønnen hennes kom også utover dagen samt en bror så nå er det mer eller mindre fullt hus. 
Søsteren er aldeles nydelig men sørger for at jeg spiser for mye. Her blir det servert tajiner, linsegryter, kaker og te med jevne mellomrom. 
Muhammed ( mitt nå tantebarn ) på 4 har imidlertid særdeles mye energi så det blir mye bevegelse. For så vidt en prøvelse for tålmodigheten med et energisk barn som liker å poke valpen, stjele telefonen ( og alt annet ) samtidig som siste snusen nå er snust ferdig. Klarer foreløpig å oppføre meg som folk. Må forøvrig legge til at guttungen også er veldig søt, ikke bare bajas. Vi så igjennom familiebildene sammen og har gjort litt acroyoga. 


























Huset her er veldig enkelt. Ingen dusj eller vanlig toalett, TV eksisterer ikke og om natten er det fullstendig stille og stjerneklart. Alle mennesker burde egentlig prøve å bo slik for noen dager. Selv leiligheten vår i Ghazoua ( som også er uten vaskemaskin og oppvaskmaskin ) virker luksuriøs. 



Mens mannfolka tar seg av oppussingen ordner mor med argan og middager. Arganprosessen er omfattende, iallfall på gamlemåten, så jeg har forståelse for at det er relativt kostbart. Jeg hjalp til en stund men svigermor passer på at jeg ikke sliter meg ut. 
Hadde planer om å lese mye yogafilosofi mens jeg var her men glemte boka i bilen. 
Min nyinnkjøpte Wifi funker heller ikke så begrenset hvor mye som kan organiseres og fikses. Med andre ord nok tid til å gå tur, leke og bare være. 
I morgen må vi imidlertid få kommet oss hjem og få tatt en dusj og ordnet litt før vi reiser til Sidi Kaouki til helgen for Nicola og Ibrahim sin bryllupsfeiring. 

Just married












Torsdag ettermiddag ble papirene undertegnet og vi er nå endelig gift. Nicola og Ibrahim ble tilfeldigvis ferdig samtidig så vi var vitner for hverandre og gikk ut for en mindre feiring på Taros i solnedgangen.
Noe mer gjorde vi ikke ut av det nå da vi om 3,5 uker har planlagt en større feiring. Fredag dro vi allikevel til Sidi Kaouki og leide rom der for natten. På samme plass vi hadde første date for 1,5 år siden. 
Ble møtt av min nå nye familie som ( søskenbarn ) som hadde nygrillet sardiner og vegetar tajine. Topp stemning. 
Ble også tid til litt surf for mannen, strand "gymnastikk" og nye bekjentskaper. 

Fint å kunne ta med Martha på tur igjen også da hun nå er 100% frisk fra mageviruset hun fikk. Var hjemme med henne i flere dager, full pakke med medisiner og omsorg. Det var skummelt å oppleve henne så syk. Til uka blir det tilbake til veterinæren for full  vaksinepakke. 

I morgen blir det tur til Marrakech med Nicola som har fått låne bil av sveitseren Nils. Skal prøve å finne kjole til kveld nr. 2 av bryllupsfeiringen og Nicola skal hente sin venninne på flyplassen. Hun og Ibrahim feirer til helgen i Sidi Kaouki med gjester fra både nær og fjern ( Australia ). Blir gøy å være med på mitt første marokkanske bryllup og kanskje få noen gode ideer til våre fester som fortsatt er under planlegging. 

Deilig å være ferdig med papirarbeidet i forbindelse med bryllup. Nå blir det fullt fokus på å bli ferdig med forberedelser til feiringen. 

Legger ved forskjellige bilder fra den siste uken. 

 

Bursdag og oppkast.

De siste dagene har gått relativt rolig for seg. Det er nesten så man får dårlig samvittighet fordi dagene ikke er fylt opp til randen lenger, plutselig har man tid til å bare være til stede. Det føles imidlertid godt og riktig å ikke være stresset hele tiden.

De siste papirene i forbindelse med giftemål er nå levert inn og det er ikke annet å gjøre enn å vente noen dager.

Når dette går i orden blir det fullt fokus på å arrangere bryllupsfest. Om en drøy måned kommer Norwegian flygende med et fly fullt av herlige venner og familie. Blir gøy, herlig og spennende å ta de imot her. Etter 5 uker kjenner man på savnet. Jeg har tatt meg selv i å klemme på genseren som er vasket med tøymykneren til søsteren som en forelsket fjortis. ( PS, tøymykner er ikke bra for miljøet :/ )

Ellers dreier tankene seg en del om India disse dager, må få ut fingeren å få bestilt flybilletter og visum snart. Daglig praksis og studier hadde heller ikke vært å forakte.

Martha har hatt problemer med magen et par dager nå og om en times tid går turen til dyrlegen da det ikke har gått over enda. Håper han finner ut av det slik at vi får vår gode, glade valp tilbake snart. Burde egentlig arrangert dugnad og fått rensket skogen for søppel og andre farlige ting som nysgjerrige valper liker å tygge på.

I går hadde Kamal bursdag og vi inviterte noen venner til middag. Jeg har alltid likt å stelle i stand for besøk så det var artig å få gjøre dette igjen. Glad bursdagsgutt og mette gjester.

Sommeren har visst kommet tidlig og solen skinner. Håper vi får slikt vær neste måned!

Venner



Det er alltid spesielt å reise fra en stor og stabil omgangskrets for å starte på nytt et annet sted.
Her møter man gjerne nye mennesker daglig men de er som regel på gjennomreise, spesielt da de utenlandske. I går kveld var vi tilbake i Sidi Kaouki og spiste middag med et par fra Tyskland og et par fra England samt Nicola og Ibrahim. Det er berikende og lærerikt å møte så mye forskjellige folk og de som kommer denne veien er ofte open minded og eventyrlystne. Man må uansett være forsiktig så ikke hver dag blir som en fest. For mye av det gode kan være sinnsykt deilig men det finnes jo grenser. Spesielt med tanke på at jeg skal til India om knappe 2 måneder. Formen bør være ganske bra innen det.







Uansett veldig hyggelig at Nicola er tilbake. Hun og Ibrahim gifter seg 25.03 og de har nå satt i gang den samme papirmølla som vi driver med. Med dårlig tid og noen råd fra oss som allerede har gått opp stien så får vi håpe at det går raskt og effektivt for seg. Vi kunne for eksempel informere om at det kan være greit å bestikke damen som legaliser dok. Men ikke de hos dommeren... Ups.

I ettermiddag kommer mamma og Red på middag. De har de siste dagene besøkt familie og jobbet med papirer i forbindelse med jorda. Blir fint å vise de den nye leiligheten og ta en god prat før mamma reiser hjem i morgen.

Nytt hjem

I går kveld flyttet vi inn i ny leilighet og jeg begynte umiddelbart å stelle i stand med stor entusiasme. Viser seg at jeg liker godt å innrede. Gjesterommet er favoritten så langt . Skal bli hyggelig å få overnattingsgjester fremover. 
Leiligheten er innredet med helt Ok møbler og en TV fra typ 90 tallet som ble benyttet i går kveld til å slumre til en film fra 90 tallet. Topp stemning. 
De siste gangene jeg har reist hit har jeg flyttet litt og litt ting som det var gøy å pakke ut nå. Minner og gode ønsker er hengt opp på veggene. Ble greit emosjonell og felte nesten en tåre når jeg fant bursdagskort fra bestemor og bestefar 😅 Ganske hjemmekoselig har det iallfall blitt. 























I dag gikk vi ut for å utforske nabolaget og lot Martha trene på å gå i bånd. Det gikk ikke så aller verst men gleden var størst når vi fant en arganskog like i nærheten. 












 

I morgen har vi avtale angående papirene våre i byen. Deretter blir det tilbake til Sidi for å rusle litt på stranda og møte Nicola som har kommet fra Australia. 
Vi har betalt for hotellrommet der frem til lørdag så kanskje det blir bål på stranda og overnatting. 

Vel hjemme, nesten..

Kom tilbake til Sidi Kaouki lørdag kveld etter et par dager i Agadir.
Hadde en herlig søndag med hundene på stranda mens Kamal surfet.
Fikk også sett på en leilighet som ligger mellom Essaouira og Sidi, lett å komme seg begge veier. Skrev under kontrakt for 6 måneder i dag. Kontrakten måtte selvfølgelig også legaliseres på et offentlig kontor. Men i morgen flytter vi iallfall. Blir fint å få bedre plass til valpen, liten stue, gjesterom og eget kjøkken. Rommet vi leier på hotellet har forøvrig begynt å bli ganske muggent også. Kan få astma tendenser av sånt. 😏
Det spørs imidlertid hvor lenge jeg kan ta med Martha i taxi da hun vokser i stor fart. Må vurdere å gå til innkjøp av en liten bil snart.







I dag fikk vi skyss med en av fiskerne til byen, som tjener litt ekstra penger på taxivirksomhet, luktet stilig og godt med bil full av fisk og folk.

Legger ut bilder av vårt nye, midlertidige hjem i morgen samt forhåpentligvis nytt angående diverse papirarbeid i løpet av uken.

Onsdag kommer vår venninne Nicola tilbake fra Australia, skal bli godt med litt jente prat igjen. Snakker mest med diverse eksentriske mannfolk for tiden. 😅

Savner jentene hjemme. Hadde gjort seg med en prosecco kveld og noen gode samtaler.



 

Agadir


 

Torsdagskveld reiste jeg, mamma og mannen hennes til Agadir for å møte en tante som er ingeniør/eiendomsmegler/interiørdesigner for å få litt tips angående prosjektet vårt. Vi reiste videre rundt i Agadir/Taroudannt distriktet for å se på lignende prosjekter. Gøy å få litt inspirasjon samt å se hva man ikke vil ha. Som f.eks aper og fugler i små bur eller enorme hoppetårn og høylytt musikk til barna. 😅 Hos oss skal barna få lære seg å lytte til naturen. Det vil imidlertid være gøy å arrangere noen reggae, gnaoua og andre slags musikk kvelder. 





Merket med en gang jeg kom til byen at det er ved sjøen/i naturen jeg hører til. Bilstøy, store bygninger og butikker er liksom ikke interessant lenger og pulsen blir umiddelbart raskere. 
Første kvelden leide vi leilighet i sentrum. Naboene hadde party om kvelden og om morgenen hørtes godt skolen som var rett ved siden av. Lurer på hvordan noen kunne lære noe i dette bråket. Kjedelig hadde de det iallfall ikke. 
Varmtvann var det heller ikke på morgenen og vi besluttet egentlig at det var best å komme seg hjem etter møtet med tanten. Hun hadde imidlertid andre planer for oss. Etter en bedre lunch med henne og døtrene i hennes flotte hus og litt research i distriktet lånte hun oss en fin leilighet og tok oss med på en av de beste restaurantene i havna. Selv om dyre, flotte ting ikke gir meg så mye lenger var det interessant å se en annen type marokkansk liv enn det vi er vant til. Døtrene kler seg i europeisk stil, studerer i utlandet osv. Veldig søte og hyggelige folk, kommer nok til å treffe de igjen. 



























 

Forloveden og valpen ble igjen hjemme. Er nå på vei tilbake og gleder meg stort til å gi de en god klem samt våkne opp til bølgebrus og "klagende" esel i morgen tidlig! 

Hammam og yoga


De siste dagene har jeg sluppet unna papirarbeid da det holder med at passet mitt møter opp på kontorene. Mannen har tatt seg av siste rest og nå gjenstår tilsynelatende bare venting. 



Tirsdag dro vi for å besøke mamma og mannen hennes i Essaouira. Han jobbet med papirer i forbindelse med jorda og Kamal med våre papirer. Jeg og mamma gikk ut for å handle til middag, tok klesvasken og dro til den lokale Hammamen for en grundig vask. Tradisjonell hammam er en opplevelse i seg selv. Her er en gjeng med nakne, blide damer som skrubber og smører hverandre med ghassoul. Død hud skrubbes nådeløst av mens min tatoverte rygg/kropp bidrar med litt underholding. Skal bli gøy en dag og forstå hva det prates om der inne. 


 

Senere laget mamma veggis spaghetti, vi drakk vin og så på 3 filmer. Har ikke sett på TV siden jeg kom hit så det var i grunn ganske kjekt. 



Onsdag var mannfolka ute og ordnet med papirer igjen så da ble det yoga på meg og mamma før vi reiste tilbake til Sidi for å se etter en mer passende leilighet til oss og valpen. Så langt ingen hell med leilighet i nærheten av sjøen, må betale relativt mye for ganske dårlig standard. Blir nok å leie noe større litt unna stranda. 



Nå er vi på vei til Agadir for å besøke tanta til mannen til mamma som er byggingeniør. Skal ha møte med henne i morgen for å få noen tips, vurdere hvordan det er hensiktsmessig å legge opp vårt byggeprosjekt.

 

Søndagslunsj med en venninne fra Marrakech:


 

Gutta boys som spiller strandfotball:

Glade Martha leker med moren sin:



Bilde av min fine søster som jeg fikk tilsendt, som jeg savner henne:



 

Piknik og befaring




 

Nå har mamma vært her noen dager og i går fikk vi endelig tid til en tur til jorda. 
Vi tok med fersk fisk fra havna i Essaouira og marokkansk salat til lunch. Fisken grillet vi i et relativt falleferdig hus på tomta som vi lurer på om skal restaureres eller rives ned. Martha var med og hadde stor sans for bygda. 
Veldig fint og grønt nå etter noen dager med regn. Frodig og mye blomster. Plukket med litt lavendel hjem og spiste fersk kaktusfiken. 
Noen bønder i nærheten låner nå deler av jorda for å plante mais etc. Regner med det blir noen mais på oss når de er modne.  
Etter en runde rundt området for å vurdere hvor det er best å bygge hus etc kokte vi kaffe og spiste medbragte kaker med en av bøndene. Hyggelige folk. 
Mamma ble særdeles fornøyd når hun fant et mandeltre, blir å dyrke fler av de. Det er allerede ca 200 oliventrær der samt noen argantrær. Blir gøy å plante sitron, appelsin, granatepler ++ 😊 
Virkelig stille og fredfullt der ute, tror det blir et deilig sted å bo.

I dag blir det å nyte søndagen i Sidi Kaouki, ingen taxi, kontorer eller annet mas i dag. 
Blir lunch med en venninne fra Marrakech og muligens yoga eller surf om man er sporty nok 😉

 

Tålmodighet


 

Tålmodighet er vel kanskje ikke min sterkeste side. Her får jeg imidlertid trenet på dette daglig. De fleste ting man foretar seg krever tid. Transport for eksempel er et kapittel for seg selv. Bakdelen med å bo ved denne stranda er at det ikke akkurat er shuttle trafikk frem og tilbake til byen. Det går en buss et par ganger om dagen, ellers går det i taxi. Taxien kjører ikke hele tiden men venter til den har 6 passasjerer ( 2 for mye ), slik at alle betaler typ 8 kroner hver. Hvis man ønsker å kjøre med en gang ( dersom taxien er på plass selvfølgelig ) må man betale det samme som sjåføren ville tjent på full bil. Derfor venter man, noen ganger lenge både når man skal frem og tilbake. Fremkomstmiddelet er blå veteran Mercedes som er skrudd og mekket på til den store gullmedaljen. Trangt om plassen er det også, og gjerne varmt slik at vinduene er vidåpne, noe som gir en lekket hårsveis. Med sjøluft og vind daglig kan jeg egentlig bare legge opp til dreads med det samme 😅 
Tenker å gå til innkjøp av en liten, gammel bil snart selv om det sitter langt inne å venne seg til å kjøre i trafikken her. Rævkjøring level 10 000 for eksempel kommer nok til å røske litt i angsten til å begynne med. 

Papirarbeidet på diverse kontorer er vel selve boot campen for de utålmodige. Her er det uvisst hvor lenge man må vente og det er usikkert hva som egentlig er opplegget. Rett kopi f.eks foretas ikke der man tar kopien, og dersom man skal få stempel på utstedt dokument, må man kjøpe en liten lapp på kiosken som man betaler for stempelet med. Kommunikasjon her er jo også interessant når jeg ikke snakker språket. Blir ofte stående som et smilende/alvorlig fjols med håp om at det får fortgang i sakene. God trening for kontrollfreaks. 

Når man er vant til å ha 4G tilgjengelig hele dagen er det en utfordring å ha varierende internettilgang. Egentlig hadde jeg gledet meg til å tilbringe mindre tid med telefonen, men når man ønsker å laste opp en blogg med bilder eller poste på instragram så er det utrolig hvor irriterende det er med tregt/fraværende nett 😉 Må nok gå til innkjøp av min egen wifi snart og håpe på at det funker greit. 

Ansvar for en valp er jo også god tålmodighetstrening, spesielt når hun føler for å tisse på den varme dyna man er så takknemlig for å ha. Irritasjonen her er imidlertid særdeles kortvarig selv om klokken er 0500 om morgenen. ❤ 

Ellers får man jo brynet seg på forskjellige ting som dusj, denne blir ikke nødvendigvis varm med det samme, er i grunn takknemlig bare den er varm. Varmekabler i gulvet eksisterer ikke. Slike småting som har gjort livet veldig komfortabelt før er nå ikke eksisterende. 

Jeg var imidlertid ute etter et enklere liv og alt sammen er mer enn verdt det. Selv om det er mye å fikse og tenke på om dagen er jeg mye mer til stedet i nuet og stress oppleves på en annen måte. 

Jeg er egentlig for å feire kjærligheten hver dag men vi unnet oss likevel en flaske med bobler i solnedgangen i går for å feire den litt ekstra på valentines day. Se skrytebilde på Instagram. Et bilde var visst nok for bloggen i dag. 😉

Storm og helg

 



Denne helgen har det vært noe liknende storm/orkan ute med sterk vind og regn. Blir nok ingen big business for surferne denne helgen. 

Dårlig vær har man fått nok av i vinter så benytter muligheten til å bli inne og lese litt  yogafilosofi, tegne etc, jevnlig avbrutt av glad valpen. De offentlige kontorene er stengt nå så hadde uansett blitt dårlig med byråkratisk arbeid. 
Husene her er imidlertid dårlig isolert så det blir fort kaldt og sjelden så lunt og koselig som man har det hjemme i den norske stua ( spesielt om stua har peis ). 
Blir uansett ganske bra med telys, LED lysene mine, norske pledd/dyner og kjærleik.

Våget oss ut en tur i går for å spise litt billig veggis lunch, ble kliss klass etter å ha gått i 30 sek. 
I dag er det vindgudene som har regjert, kommer til å ha sand i øra for alltid etter å ha tatt turen til Sans stress for te. Ingen å se i gatene og de fleste steder er stengt.
Turen for te endte opp med å vare i timesvis hvor man bare ble sittende å se på været, spise linsesuppe, mannfolka spilte kort med håp om at det roet seg snart. 
På en slik dag skulle søsteren ha vært her, alltid parat med ymse spill og langvarig engasjement. 

Wifi er mer eller mindre fraværende og strømmen går stadig vekk, så blogg skrives i notater og lastes opp når det er mulig.  

Bildedryss kommer når nettet en vakker dag er bedre ;)

 

 

Middag

Tenkte å skrive litt om hvordan vi håndterer matsituasjonen her omkring. 

Siden vi leier rom ( romslig med terrasse ) på et hotell/herberge på stranden her er frokost inkludert i prisen. Denne frokosten består av nybakte brød, diverse syltetøy, dadler, olje, nypresset juice og kaffe/te. Her gjelder det å ta det litt rolig så ikke håndleddene blir overbelastet når det er tid for å øve på handstand 😅 Spørs om jeg ikke må gå inn for "norsk frokost" etterhvert med havregrøt eller yoghurt. Vi kan bruke kjøkkenet her om vi ønsker det. Nå startfasen og midt oppi papirkaoset har servert frokost hvert en velkommen luksus. 

Lunch/middag lager vi gjerne på Sans Stress som er en veldig enkel, hyggelig restaurant 5 minutter unna. Restauranten tilhører familien til forloveden. 
Her lager vi deilig vegetartajine, ofte med kortreiste, økologiske grønnsaker som ikke ville bestått EU kravene til utseende. 
Jeg spiser også fisk og da er dette helt klart riktig sted å være. Om tirsdagen gikk jeg tur på stranda ved lavvann og så hvordan fiskerne sjekket nettene sine for dagens fangst. 

Dersom vi ønsket det kunne vi leid stor leilighet et stykke unna sjøen eller i nærheten av sentrum til Essaouira for samme pris som vi betaler nå. Vi er imidlertid enige om at vi ønsker å bo her ved surfestranda Sidi Kaouki, inntil det er på tide å flytte ut til ranchen om en stund. 
Må nyte den friheten det er å kunne stå opp til frisk sjøluft i fredfulle omgivelser så lenge som mulig. 
Her er det ingen store, flotte hoteller eller leilighetskompleks. Kun noen mindre, enkle hoteller og leiligheter til utlån. Små hyggelige restauranter, og X antall surfesjapper. 



 

Martha



 

Så i går endte jeg opp med å ta med meg denne valpen hjem. Hun bor med moren sin på en restaurant i nærheten, siste i sitt kull på 4. Søsknene hennes har allerede blitt adoptert bort. Hun er nå døpt Marta og planen er at hun skal bo hos meg for alltid 😁 (Huseier er ikke helt enig så vi  får se hva løsningen blir). Utrolig hvor blid man blir av å ha en valp i nærheten

Ellers har de siste dagene gått med til papirarbeid, turer på stranda og yoga. 

Om under en uke kommer mamma. Blir hyggelig med kjentfolk og spennende å se hva vi får gjort med prosjektet. Må først og fremst få opprettet firma. 

 

Helsesjekk med mer





I dag var det slutt på hvilen men fikk i alle fall servert hjerteformede, nybakte bød til frokost.

Begynte dagen hos legen for helsesjekk. Helseattest er også på listen over dokumentasjon man må ha for å gifte seg. Etter en kjapp runde med stetoskopet og en liten titt på det ene øyet kunne det bekreftes at jeg er frisk som en fisk. Var videre en tur innom dommeren og politiet for å bestille marokkansk politiattest, folksomt og langtråkig men ting går i orden ser det ut til. Rakk en svart kaffe og en tur innom fotografen for å ta passbilder, her tok de seg friheten til å foto- shoppe ansiktet mitt plettfritt.

Traff i går kveld verdens søteste amerikanske jente og kjæresten hennes. God stemning på den lokale restauranten Aftas med vegetartajine, rødvin, peis og reggae. Mulig det blir reprise i kveld.

Satser på å starte dagen i morgen med yoga før det blir mer papirarbeid og kontorbesøk.

Vel fremme

Vel fremme i Sidi Kaouki. I dag har vi tatt en liten feriedag før moroa med papirarbeidet fortsetter i morgen. Startet dagen med en ekte, søt marokkansk frokost. Kan ikke spise slik frokost hver dag, da kommer jeg isåfall til å rulle hjem til jul. 

Trengte å bevege kroppen litt etter denne uka så gikk en tur langs elva. Møtte Mr. Skilpadde, lille Vera valpen og en skorpion. Stedet vi bor er fint, lyst og mye plass for yoga. Kanskje det blitt litt undervisning på takterrassen etter India ☺

Hadde planlagt et skikkelig bildedryss men Wifien her er heftig treg, noe har jeg likevel fått lastet opp. 

Godt å se familie, venner og sjøen igjen. 

Julie hadde lagt en bok kofferten min hvor nesten samtlige av venne mine har skrevet sine hilsener. Utrolig koselig å lese denne i dag. Plakaten jeg fikk på overaskelsesfesten har også kommet opp på veggen. Føler omsorgen hele veien hit. 








 

På gjensyn





Da sitter jeg ved gaten på Gardermoen og boarding starter om 10 minutter. Pappa og kona hans kjørte meg og fulgte meg inn, ren luksus etter å ha reist mye alene. Slapp unna med å betale 3 kilo overvekt også, men det må bemerkes at en del eiendeler er fordelt til venner og familie slik at de kan ta de med i april 😁

Gårsdagen gikk med til en bytur og en bedre lunch med søsteren og mamma. Fremover må jeg være litt gjerrig så ikke sparepengene forsvinner helt før prosjektet er oppe og går. Vi besøkte deretter bestemor som også kommer ned for å feire kjærligheten med oss om et par måneder. Det blir uansett rart og trist å ikke se Julie, bestemor og de andre nydelige menneskene jeg har rundt meg ukentlig. 

Kvelden gikk med til besøk av Hedda og mine to yogavenner Ruth og Grethe, samt hysterisk pakking.... Foreløpig har jeg klart å styre unna tårer og hovne øyne. 

Neste post vil komme fra Sidi Kaouki hvor jeg skal bo i x antall måneder før vi er klare til å flytte inn på gården. 

 

2 dager igjen

Første dag etter avsluttet arbeidsforhold uten å ha noe spesielt å ta seg til utenom å pakke og henge med ragdollen til Julie ( søsteren min som også er med på headstand bildet i headeren ) . Min venninne Elle fikk tilgang til bloggen og har nå fått lagt inn tilgang til IG. Personlig har jeg er en slags sperre mot å lære meg tekniske ting. Det er i grunn snodig at jeg kom meg igjennom medier og kommunikasjon på VGS med relativt bra resultater. Sperren må ha kommet med alderen. Det føles foreløpig verken uvant eller rart å ikke stå opp tidlig ( men alltid litt for sent slik at det ble greit stress å komme frem i tide ) for å dra på jobb. Kanskje jeg ikke har innsett helt enda at jeg aldri skal tilbake. Selv om jeg ikke trivdes spesielt godt med å sitte inne foran PC hele dagen så hadde jeg noen fantastiske kollegaer som jeg kommer til å savne utrolig mye. Heldigvis kommer seks av de ned for å bli med på den marokkanske bryllupsfeiringen i april. Blir spennende å se om de kommer til å like feiring nummer en som kommer til å finne sted ute på landsbygda, arrangert på tradisjonelt marokkansk vis. Er i grunn spent på hva jeg kommer til å syntes om den selv.

 I går ble kona til pappa med meg til fylkesmannen i Østfold slik at jeg fikk Apostille stemplet en hel liste med dokumenter som jeg har jobbet med de siste ukene. Det er utrolig hva som kreves av dokumentasjon når man skal gifte seg i Marokko ( med en marokkaner ). Det har også vært en stor utfordring å få en fullstendig oversikt over hva man må fremskaffe og hvordan dette skal legaliseres da det ikke finnes noen fullstendig liste/beskrivelse, verken hos Marokkanske myndigheter eller ambassaden. Kravene til legalisering endret seg også etter at Marokko ble medlem av Haagkonvensjonen, uten at dette kommer klart frem noe sted ( ambassaden i Oslo har tilsynelatende fått det med seg, men de mangler en essensiell attest i sin oversikt ). Uansett, nå ser det ut til at jeg har funnet ut av det til slutt, imidlertid blir jeg ikke overasket om jeg må ta flyet hjem for å stemple noe eller få fremskaffet ytterligere opplysninger.

Hvert øyeblikk nå kommer søsteren min hjem fra jobb og da reiser vi videre til tanta mi som arrangerer "avskjedsmiddag". Det har vært en del av disse sammenkomstene i det siste. Jeg har i ukesvis følt meg takknemlig over den kjærligheten folk viser meg og er i grunn forundret over at de ikke er skikkelig lei av meg på dette tidspunktet.

 

Legger ved en link fra Fredrikstad Blad sin spalte 450 folk i Fredrikstad. Her gis det også en kort beskrivelse av hva jeg og mamma planlegger.

http://450folkifredrikstad.no/historie/5-59-630158 

 

Legger også ved noen bilder av dagens gjøremål.

 






 

Kort innpå

I går hadde jeg min siste arbeidsdag som førstekonsulent hos NAV. Dette etter å ha arbeidet som saksbehandler i 6 år. 

Førstkommende lørdag går reisen videre til Essaouira, Marokko, denne gangen med enveisbillett.

Jeg har aldri helt funnet fred med å sitte i timevis på kontor hver dag og har hele tiden lurt på hvordan jeg skal komme meg videre til noe jeg virkelig brenner for. Heldigvis for meg har jeg en knalltøff mor som jeg deler mange interesser med. Hun er også den som inspirerte meg til å starte med yoga for snart 3,5 år siden. Nå har vi etter et par år med grubling og idemyldring kommet frem til at vi er klare for å gi avkall på den trygge tilværelsen i Norge for å bli økobønder i Marokko. Vi vil i tillegg til gårdsdriften bygge gjestehus, bestående av eco domes, yogashala og restaurant. Vi håper å kunne skape et sted hvor alle kan føle seg velkomne. Et sted hvor man kan finne glede og ro.

I april blir det giftemål og i mai reiser jeg til Mysore, India for å ta yogalærerutdanning.

Ytterligere detaljer rundt min bakgrunn, den prosessen det var å komme til denne avgjørelsen, utviklingen av prosjektet, hvordan det er å gifte seg i Marokko, yoga med mer vil komme i løpet av de neste dagene og ukene.

Jeg har den siste tiden møtt en enorm entusiasme og fått mye støtte fra de rundt meg, noe jeg er veldig takknemlig for. Folk har vist interesse for en blogg og jeg kommer til å gjøre mitt aller beste. Jeg må imidlertid si at jeg fikk helt bakoversveis når jeg innså at designet må lages med HTML/CSS og ber på forhånd om tilgivelse for dette😉 Heldigvis bor jeg nå hos søsteren min i noen dager og hun gir meg en hjelpende ( teknisk ) hånd.

Fremtidige innlegg vil komme på både norsk og engelsk.

Gleder meg til å kunne dele vårt eventyr med dere.

Les mer i arkivet » September 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Maria Gudmundsdottir

Maria Gudmundsdottir

30, Fredrikstad

Denne bloggen kommer til å ta for seg den reisen det er å forlate et trygt liv i Norge for å starte på nytt i Marokko, Nord-Afrika. Hovedingrediensene vil bli yoga, utviklingen av vår økogård med gjestehus, giftemål, dyr, generelt om livet i Marokko og sikkert en liten dose vegetarmat.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits